fredag 5. august 2011

Pappeske^13

Jeg har hatt en veldig fin tid med familien min som kom på besøk dagen etter mitt forrige innlegg og tilbrakte en uke her. Dagene gikk altfor fort. Jeg hadde også vurdert å ta en tur til min bror og samboeren hans, men kom til slutt fram til at det (etter min mening) ble altfor mye ekstra kjøring for min far. Forhåpentligvis blir det ikke så veldig lenge til jeg får tatt den turen.

Den neste uken ble for det meste brukt på å pakke ned en masse saker og å prøve å forhindre at alt arbeidet gjorde leiligheten min om til et fullstendig rot. For å gjøre en lang historie kort så har eksen min hatt det meste av sine saker her mens hun bodde på skolen hennes. Nå som hun er på flyttefot ønsket hun å hente dem. Så, sist søndag forsvant resten.

Nå er leiligheten min god del mer tom enn den pleide å være. Bortsett fra noen gardiner (som jeg allerede har byttet ut) eide jeg stort sett alt av kritiste ting for å komme gjennom hverdagen. Med det sagt mangler jeg dog et par ting som ville vært hendige hylleplass på badet, et bord i stuen og en TV-benk. Må bare ta en tur ut, finn noen møbler jeg liker og kjøpe dem, ikke sant? Vel ...

Jeg er også midt i jakten etter en ny leilighet å leie, med hensikt om å flytte inn så snart som mulig (og forhåpentligvis ikke flytte på meg igjen på lenge). Jeg vet jo ikke når det vil skje; kan være om noen uker, kan være mange måneder fra nå.

Når alt kommer til alt så blir det sannsynligvis til at jeg kjøper noen veldig billige møbler for å bruke midlertidig inntil jeg finner et nytt sted. Ville være fullstendig bortkastet om jeg kjøpte noen dyre møbler som viste seg å være umulig å bruke i den nye leiligheten. Må være ærlig å si at det er ganske frustrerende.
 

fredag 15. juli 2011

Onkeleler & Utmattelse

Det har vært ganske stille her en stund. Beklager det. Kort fortalt har det vært litt av et kjør her i det siste. Det var en periode hvor jeg var usikker på om jeg ville ha et tak over hodet i nærmeste framtid, det har vært økt aktivitet i "behandlingsplanen" min, jeg har vært godt på etterskudd med mange av mine planlagte gjøremål... for å nevne et par ting. Jeg kommer dog ikke til å gå noe særlig mer inn på det, hvertfall ikke enn så lenge.

Tenkte bare jeg skulle slenge noe ut her for å si at jeg ikke er helt død. :p Det er bare det at alt som skjer rundt meg har gjort meg utmattet, men alt i alt så synes jeg at jeg holder ut ganske bra.

De siste dagene har jeg brukt til å rydde rundt om i leiligheten min og gjøre klart til familien min kommer på besøk. De kommer i morgen og skal være her et par dager. Jeg ser frem til det, ettersom jeg ikke har fått sett dem så ofte som jeg skulle ha ønsket, og heller ikke så ofte som det var meningen jeg skulle. Hvis alt går som det skal, så får jeg også muligheten til å besøke min bror og samboeren hans.

Det sagt, det er en stund til ennå, men jeg skal bli onkel. :D
 

mandag 6. juni 2011

"Visage"

I det siste har jeg prøvd å skrive flere ordentlige innlegg, men uansett hva jeg prøvde meg på fikk jeg det rett og slett ikke til å bli slik jeg ville ha det. Etterhvert lot jeg bare tankene flyte fritt og skrive det som falt meg inn.

I dag bestemte jeg meg for å fullføre noe av det jeg hadde skrevet.

Visage

I think that went well,
thank you for your company.
If not for your support
this gathering would truly
have been dinner in hell.

Now we close the door,
heading each to our own
for evening is settling in.
I'll see you tomorrow
when I go out once more.

Though as I stare intently
at the visage inside the mirror,
I can't tell the difference
between you and me.
Out of touch with reality.

I really don't know anymore
if I'm the one wearing you
or if you're the one wearing me.
I just wander along the stripe
towards yet another encore.
 

søndag 8. mai 2011

Å Feire ved å Gjøre Et Valg

Det er ikke særlig lenge til Norges Nasjonaldag er over oss. Jeg tror nok denne vil bli litt annerledes enn det jeg er vant til. Hver gang en av disse store helligdagene eller helligdagssesongene stikker hodet fram ser det ut til at jeg får en bestemt tanke slengt rett i trynet fra mer enn et hold. En tanke som forvirrer meg ganske så mye.

Enn så lenge, så bor jeg alene. For øyeblikket har jeg ingen rundt meg her som ville dratt meg med rundt til å delta i festivitetene. Det sagt, er det automatisk en grunn for å synes synd på meg? "Åhh, stakkars fyr, han er helt alene mens vi er her ute og feirer sammen."

Jeg får faktisk servert forholdsvis lignende tanker.

Er det noe galt i å feire med å ha en rolig dag hjemme? Jeg bor i et land hvor jeg angivelig har muligheten til å fritt velge å være hjemme og plante beina på bordet om jeg så ville. Kanskje sette på noe musikk jeg virkelig liker mens jeg heller noe å drikke i et glass og har oppi bittelitt Vodka, og bare lener meg tilbake i stolen, lukker øynene og... nyter det. Betyr det at jeg må være miserabel og at jeg må ha det dårlig? Er det virkelig en grunn til å synes synd på meg? Er det en dårlig ting at jeg ikke spretter fram og tilbake på veien fra den ene festiviteten til den andre som en pinballmaskin?

Jeg skjønner det virkelig ikke. Jeg skjønner ikke hvorfor folk synes synd på meg som om jeg har det ille. Det blir bare antatt at jeg har det horribelt bare fordi jeg ikke velger å gjøre hva "folk flest" ville gjort. Når jeg tenker etter så tror jeg faktisk aldri at jeg har blitt spurt om jeg kanskje liker å også "feire" på denne måten i blant.

Ikke misforstå, jeg sier ikke at jeg avskyr å feire ting på den klassiske måten. Det er bare det at om jeg skulle velge annerledes så virker det som om folk tror hele min verden har... implodert.
 

fredag 6. mai 2011

Verdens Autismedag; Jeg gikk glipp av den.

2. april var verdens autismedag. Innså ikke det før i går så jeg er vel litt sent ute. Det sagt så betyr ikke det at man må slutte å spre bevissthet bare fordi "hovedbegivenheten" er slutt.

Jeg hadde tenkt å skrive en ordentlig artikkel om et emne relatert til autismespekteret, eller kanskje rett og slett lage en video hvor jeg kunne bable i vei om det. Dessverre klarte jeg rett og slett ikke å bestemme meg for hva jeg ville skrive/snakke om. Det er så mye å velge mellom, og om jeg hadde prøvd å dekke alt ville jeg endt opp med noe som hadde kjedet vettet av folk (inkludert meg selv) lenge før man hadde kommet gjennom halvparten av det.

Til slutt endte jeg med å prøve å finne videoer på YouTube om emnet. Det er fortsatt vanskelig å velge i og med at det er et så bredt tema, så det blir vel til at jeg poster videoer her når jeg snubler over dem.

Enn så lenge så legger jeg i hvertfall igjen en video her. Denne overrasket meg for å være ærlig, i den forstand at jeg er forbløffet over selvinnsikten hun viser, og hvordan hun tar det opp på en så klar og konsis måte.

Nok sagt fra meg nå.

http://www.youtube.com/watch?v=OV_CcmLlaw4
 

torsdag 21. april 2011

"Jada, jeg er våken!"

Som du sikkert ser så har jeg ikke skrevet noe her på en stund. Hvis du er en av de ytterst få som kikker innom her en gang i blant så var du nok klar over det alt. Det har vært en hektisk tid. Aktivitetsnivået skjøt i været i en periode, noe som stort sett faktisk har vært ganske positivt.

En av de større hendelsene for meg har vært ADHD kurset jeg var med på. Det var både interessant og lærerikt (med tanke på både fakta og selvinnsikt). Alt var snekret sammen på et vis jeg ikke hadde noe særlig problemer med å følge med på, krydret med en god atmosfære og flotte mennesker. Jeg angrer på ingen måte at jeg meldte meg på det.

Skal se om jeg kanskje kan få skrevet et innlegg om noen ukers tid med noe av det jeg lærte der (dog, lover ingenting).

Nå som byrdene som før tynget meg har blitt mindre har vi også kommet fram til at det er på tide å få sette noen flere aktiviteter på timeplanen; derfor har jeg latt meg selv overtale til å bli med i en teatergruppe.

Sammen med den ukentlige treningen jeg har hatt en god stund så vel som mange mindre ærend jeg har måttet ta meg av som tilsynelatende konstant dukker opp, har det ikke vært bare-bare med den plutselige økningen av tempoet i det hverdagen. Selv om ting ser ut til å roe seg nå ser det ut til at jeg atter en gang må kjempe mot en sønderknust døgnrytme. Jeg hadde omsider fått noenlunde kontroll på det (relativt sett hvertfall), bare for å se den bli skutt ut nærmeste utgang i rekordhastighet. Forhåpentligvis tar det ikke like lang tid å få den under kontroll igjen denne gangen.

Er mange andre ting jeg har lyst å skrive mer om og håper jeg får gjort det snart. Det får derimot vente. Har skrevet nok som det er akkurat nå og hadde sikkert ikke hatt vondt av å sette tankene i lavgir en liten stund.
 

torsdag 10. februar 2011

En frivillig fange

Jeg kan føle at jeg har blitt dradd inn i den verden igjen. Den vakre, dog diabolske verden av mørke og dystre, men likevel så overveldende livlige auditive malerier. Verdenen til Mr. Doctor, verdenen til Devil Doll.

Det skjer fra tid til annen. Sprechgesangen til the Doctor er så fengende, tonaliteten av Devil Doll verkene så forlokkende. Jeg har hørt dem så mange ganger allerede. Jeg ville ikke bli overrasket hvis jeg fant ut at jeg har lyttet til hvert av verkene bokstavelig talt flere hundre ganger allerede. I det jeg gjør meg klar til å trykke på play er jeg fullstendig klar over hvilken reise jeg er i ferd med å legge ut på. Jeg vet det vil være lenge til jeg kravler ut derfra igjen. I dagesvis eller ukesvis kommer jeg ikke til å høre på noe annen musikk.

Det er en slags motsigelse, jeg er klar over det. Jeg trykker på play velvillig, frydefullt, med den største glede, dog jeg er ute av stand til å hindre at det skjer. Jeg må trykke på play, jeg må la meg fanges i dette henrivende riket, jeg må oppleve disse toner og ord som balanserer hårfint på grensen til galskap.

Og de få øyeblikk jeg ikke hører på det, vil passasjer fra dem strømme gjennom hodet mitt om og om igjen, som om det forsøker å hjemsøke meg. Tidvis kan jeg til og med høre på et av verkene i sin helhet utelukkende ved lyden som kan trylles fram i mitt sinn.

Jeg kunne skrevet så mangt om Mr. Doctor og Devil Doll, men jeg har ikke tenkt å kjede dere en tale jeg kunne holdt i time etter time. Dessuten, det er så mye om det som føles umulig å forklare.

Og alt dette minner meg om at det er på tide å se om jeg kan få fatt i en bestemt TV-serie. Patrick McGoohan's "The Prisoner".
 

søndag 6. februar 2011

En bittersøt gjenklang

La meg starte med noe positivt. Jeg har klart å få skrevet en brukbar mengde lyrikk for et av mine prosjekter i løpet av de siste dagene, i tillegg til hva jeg skrevet for denne bloggen. Kreativitet har en tendens til å gjøre meg glad og gir en form for mening til livet mitt som lite annet er i stand til å gi (uansett hvor abstrakt og absurd det kan virke). Så mang en gang i perioder med vanskeligheter har kreativitet bidratt til at jeg har klart å holde hodet over vannet. Å ha fått skrevet det har føltes intet mindre enn fantastisk.

Dog, denne retten kommer ikke uten en noe bittersøt garnityr.

I løpet av de senere årene har eksentrisiteten på mine interesser innen kreativitet, og spesielt musikk og lyrikk, skutt i været. Det er ikke det at jeg aktivt søker det eksentriske; jeg kunne ikke brydd meg mindre om hvilken bås det er satt i. Det som teller for meg er reisen det tar meg med på, hva det gir meg, hva det betyr for meg, hva det uttrykker. Det virker som det er i de mer avsidesliggende delene av kunst hvor jeg finner mitt hjem. Ikke at det er noe galt med andre typer kunst. I mine øyne er det eksentriske ikke nødvendigvis noe bedre eller verre enn andre former. Det appellerer rett og slett bare ikke til meg på samme måte.

Som jeg nevnte tidligere, har jeg fått skrevet litt for et av mine prosjekter. Tilfeldigvis, av alle verkene jeg har skape, har prøvd å skape eller ønsket å skape, er dette det som står nærmest mitt hjerte. Dessverre lider den musikalske delen av prosjektet. Jeg har noen tilfeldige bruddstykker som jeg har klart å gjøre noe med, men generelt sett sliter jeg med det. Jeg får ofte ideer til stykker jeg vil inkludere som jeg hører i dypet av mitt sinn, men likevel er jeg ute av stand til å gjøre dem håndfaste. Enten er det min tekniske forståelse for hvordan å faktisk lage den som svikter, eller så har jeg problemer med å få det til å passe inn i materialet på samme måten som det gjorde i tankene mine. Mesteparten av dette materialet er for alltid tapt til beistene som De fleste Når alt kommer til alt Til slutt, er de fleste av disse ideene for alltid tapt til beistene som slukker minner bare fordi de kan.

Hvis det er en ting jeg virkelig lengter etter nå, er det å finne noen som både forstår og verdsetter den form for kunst jeg ønsker å skape, så vel som drivkraften bak mine kreasjoner. Noen som kan "føle" musikken og det poetiske lerretet jeg maler mine illusjoner på.  Dette avsidesliggende hjørne av eksentrisitet virker som et som et dødt landskap der ingen annen befolkning er å se noe sted langs den endeløse horisonten.

Det er vel på tide å gå tilbake til å være glad for det jeg faktisk har oppnådd.

Jeg forlater dere for nå med et sitat:
"A man is less likely to become great the more he is dominated by reason: few can achieve greatness – and none in art – if they are not dominated by illusion."
- Mr. Doctor
 

fredag 4. februar 2011

Å sove bort min mangel på fokus

Jeg tror det er på tide jeg postet noe på bloggen. Det er en stund siden nå.

I det siste har jeg vært helt tappet for energi. Tidvis har jeg knapt vært i stand til å holde meg våken i mer enn bare et par timer av gangen. Det er i seg selv er utmattende. Ingen måte å virkelig vite når jeg har energi til å holde meg oppe, ingen måte å virkelig vite når jeg vil ha behov for å sove, ingen måte å planlegge en dag fordi du ikke vet hvilke deler av den du faktisk vil tilbringe våken. Dog forhåpentligvis er jeg på vei oppover igjen.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor det har vært slik. Jeg har mine mistanker, men når alt kommer til alt blir det bare spekulasjoner. Hvis jeg skal gjøre et forsøk på å forklare det, vil jeg vel si at jeg har gjort altfor mange ting som har vært utfordrende for meg i løpet av for kort tid, kombinert med en meget varierende ryddighet i leiligheten min. Det er slitsomt når leiligheten er for rotete, men det krever også et visst overskudd av energi for å få det ryddet av veien også. Ikke det enkleste å komme i gang med når jeg starter dagen med å være i dårlig form.

Derfor har jeg egentlig ikke vært i særlig stand til å få skrevet noe ordentlig på en stund. Jeg har dog mye å skrive om. Siden jeg later til å være i humør for skriving nå skal jeg også sette i gang med å skrive på noen av de kommende innleggene også (som for det meste vil si innlegg jeg har planlagt i lengre tid). Jeg kunne nok ha utsatt å legge opp dette innlegget for å få det jeg planlegger å skrive lagt til, men da ville dette innlegget antakeligvis ende opp med å bli ufattelig langt og bli tung lesning. Dessuten, skulle jeg på et tidspunkt mens jeg skriver miste dette fokuset jeg har akkurat nå så vil jeg i hvert fall ha fått noe av det publisert til bloggen min.

Så, krysser fingrene for at det kommer enda et innlegg innen relativt kort tid, kanskje også med et litt annerledes og mer oppmuntrende tema.
 

lørdag 22. januar 2011

Ehh, kalender?

 Helt siden mitt siste innlegg har det stort sett bare vært et sinnsykt kappløp med tiden. Det har vært ganske hektisk for å so det mildt. Jeg har hatt en haug med flotte opplevelser som jeg vil gjerne skrive om; faktisk har det vært en del av planen min hele tiden. Dog, når alt kommer til alt så har det virkelig slitt meg ut.

Denne siste uken har jeg følt meg ganske sliten og knapt hatt energi til å gjøre noe som helst fornuftig. Det eneste jeg virkelig har fått gjort er å sove og å prøve å stresse ned foran datamaskinen. Noen form for strukturert søvn har på ingen måte eksistert, og jeg har gått glipp av et par dager denne uken. Det føles som uken så vidt har begynt. Har likevel ikke vært klar over hvor sliten jeg egentlig var inntil i dag. Da jeg omsider våknet og tok en titt på kalenderen, måtte jeg spørre meg selv "hvor i alle dager tok gårsdagen veien?" Hadde jeg sov gjennom hele dagen? Nei, i går var en fredag, og jeg visste at jeg ikke gått glipp av fredagen. Det viser seg at jeg har trodd at det var det 20ende i går, noe det faktisk ikke var.

Dessverre så var den 21ste viktig...
 

Emneordsoversikt

adhd (2) asperger (2) autisme (1) blogg (7) depresjon (1) film (1) guf (4) hjem (4) innflytelser (3) kreativitet (2) medisinsk (2) morsom (1) musikk (3) poesi (4) søvn (4) tanker (2) twitter (1) verk (3)